Cuba og adjø Nicaragua

To av tre eksamner er overstått, og jeg forlater snart Nicaragua. I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Managua og venter på mitt fly som skal ta med til Florida. De neste tre dagene tilbringer jeg i Miami (hvor det er meldt regn alle dagene, hurra), før jeg drar hjem igjen til Norge. Det er en merkelig tanke og det blir rart (både den danske og norske betydningen av ordet) å være tilbake i hjemlandet.

Jeg har store planer om å skrive litt om Cuba snart, men i mellomtiden har dere hvertfall noen bilder. Stikkord er fine/falleferdige bygninger, gamle biler og flotte mennesker (både de lokale og gjengen jeg reiste med).

Bildeserie med 27 bilder — bla ved å trykke på pilene

Stemningsrapport.

En uke til eksamen:

Bursdag.

Noen ganger har man bursdag. I Nicaragua feires det med piñata, danseshow og middag med flotte mennesker. Det ser ca sånn her ut:

Bildeserie med 13 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hurra for 22 overståtte år på denne jord!

Takk til roomie Ingrid for fine bilder.

Hverdagen.

Jeg har akkurat kommet hjem fra noen fantastiske dager på Cuba, men nå er det tilbake til hverdagen igjen. Den består av spansk-øving, leksjoner og gruppetimer i en herlig blanding. Jeg tilbringer med andre ord mest tid her:

(studiesenteret)

(leksjoner)

Og ikke like mye tid her:

Mangrove-tur.

Jeg pøser ut litt flere bilder fra utflukter vi har hatt. Internett har vært stort sett ikke-eksisterende den siste tiden, men i dag var det plutselig tilbake for fullt (=blogginnlegg igjen). Vi har også vært en tur i mangroveskogen som ligger like utenfor León, ute ved Las Peñitas. Hele området er regulert til et naturreservat, og pengene vi betalte for å få lov til å utforske skogen gikk direkte til vern og beskyttelse av området. Mangroveskog er en type skog som vokser ved saltvann, og røttene til trærne strekker seg nedover i vannet. For å komme seg inn i skogen er det båt som gjelder, da de landelige områdene stort sett enten er sump-lignende eller vanskelig å forsere grunnet tett vegetasjon.

I mangroveskogen er det mye dyre- og fugleliv, og vi så blant annet krokodiller, vaskebjørner, kingfisher, ville papegøyer og en hel del andre fugler på vår ferd gjennom den tette vegetasjonen. Etter en båttur med guide (som pekte ut alle fuglene og dyrene for oss) tok vi en pause på stranda, før vi padlet de seks kilometerene tilbake til Las Peñitas. Det var motstrøm, så padlingen tok på, men jeg og min makker fullførte hele turen. Armene og skuldrene verket dagen etter for å si det sånn. Vi fikk også med oss et godt måltid på en av de lokale restaurantene der ute, før vi dro tilbake til León.

Bildeserie med 12 bilder — bla ved å trykke på pilene

León Viejo og Laguna del Tigre

En av utfluktene vi har hatt i nærheten av León har vært et besøk til gamlebyen og en lagune med navn Laguna del Tigre. León ble opprinnelig grunnlagt noen mil unna den nåværende plasseringen, men grunnet mange vulkanutbrudd og naturkatastrofer (som de da trodde var en straff fra gud etter at de halshugget en av kardinalene) ble byen forlatt og den nye León ble grunnlagt. Gamlebyen er i dag stort sett bare ruiner, men den gir et bilde av hvordan menneskene levde i Nicaragua på 1500-1600-tallet. Etter en reise i historien dro vi videre på de humpete landeveiene, til en vakker lagune. Laguna del Tigre er oppkalt etter det dyret spanjolene trodde de så da de oppdaget lagunen, tiger. I virkeligheten var det en jaguar de så. Som de ville sagt i Asia: Same, same.

Rodeo

Helgen vi var i Ometepe ble det også arrangert rodeo med okser. Dette er veldig typisk mellom-amerikansk og nicaraguansk kultur, og vi var heldige nok til å oppleve dette med lokalbefolkningen i den lille bygda vi bodde i på Ometepe. Her er en liten introduksjon av ekte rodeo:

Oksene blir først bundet fast til en stolpe, hvor de får på seg en liten sele som rytteren/våghalsen kan til dels holde seg fast i:

Etter dette blir rytteren (som oftest en ung mann, ute etter å imponere jentene i bygda) slengt opp på okseryggen og oksen slippes fri

Så er det hei og hå:

Det hele blir overvåket av erfarne rodeomestere (og hele bygda):

Inga på tribunen:

Den lille puben:

Og ølen, med ca halvparten skum. Sjarm.

Ometepe

For noen uker siden dro vi en liten gjeng til Ometepe, verdens største vulkanske ferskvannsøy. Øya er så vakker at selv Mark Twain ble mektig imponert i sin tid. Selv om infrastrukturen var til dels manglende var det slett ikke mangel på aktiviteter, og hele gjengen fikk kjørt seg i løpet av helgen. Fem stk dro ut for å bestige en av de to vulkanene som befinner seg på Ometepe, mens jeg og Helene var på en fire timer lang ridetur i nasjonalparken på øya. Vårt mål var en stor foss, og siste stykket måtte vi la hestene stå igjen og klarte opp mange steiner for å komme til fossen. Det var virkelig verdt turen og både jeg og Helene koste oss veldig, tilbake på hesteryggen.

Helgen vi var på Ometepe ble det arrangert maraton, hvor de galeste løp opp og ned begge vulkanene. I forbindelse med maratonet var det fest i landsbyen vi bodde i, med klassisk rodeo (bilder av det kommer) og dans på kvelden. Veldig artig opplevelse!

Bildeserie med 20 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hele gjengen på tur (bilde stjålet av Merete):

Cerro Negro

Første helgen i León ble brukt til å besøke en av de mange vulkanene som ligger i området rundt byen. Cerro Negro, vulkanen vi besøkte, er navngitt grunnet fargen, altså svart, og er fortsatt en aktiv vulkan. Den hadde et utbrudd senest i 1999! Turen opp var fin, med god utsikt over landskapet rundt etterhvert som vi steg i høyden (Cerro Negro er rundt 800 meter høy), men det morsomste var å løpe ned igjen langs den ene vulkansiden. Ettersom vulkanen fortsatt er aktiv var det mye aske og støv langs siden, og skoene ble tyngre og tyngre jo lenger ned vi løp av all sanden som samlet seg oppi.

På vei opp Cerro Negro


Trykk her for å se flere bilder

Livet i Nicaragua.

Siden sist har jeg altså rukket å komme meg til Nicaragua, flytte inn på et koselig hostell (oppkalt etter kolibri-fuglen) med to romkamerater, begynt på studier (spansk og latinamerikanske studier) og vennet meg til varmen og tempoet her i Nicaragua. Tiden i Mellom-Amerika er ikke som tiden hjemme, og ting begynner aldri når de skal. Er en konsert annonsert å begynne klokka åtte kan du nesten være sikker på at den ikke begynner før tidligst halv ni. Unntaket er selvfølgelig når du er forsinka til en buss eller lignende, da skjer alltid ting til riktig tid (typisk).

Jeg har møtt mange nye, trivelige mennesker her og allerede rukket å utforske både León, byen jeg bor i, og Nicaragua. León er en fargerik by som jeg kjenner at jeg kan bli glad i. Det er kirker eller kirkeruiner på hvert hjørne og mye av livet her dreier seg nettopp om kristendommen, den største religionen i Nicaragua. Allikevel har vi fått vite at León er ganske liberal i sine verdier og at katolismen ikke står like sterkt her som i rivalbyen Granada. Det er et livelig natteliv, med mojitos til 5 kroner og overraskende god øl, det finnes markeder med mange kuriositeter og dagligdagse nødvendigheter og ikke minst finnes det mange flotte mennesker her.

Her kommer noen bilder fra León og studiesenteret:

Bildeserie med 16 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hvor er Martine?

Følges av 5 medlemmer.

Mitt navn er Martine og jeg liker å reise. Denne bloggen handler om de plassene jeg besøker på mine oppdagelsesferder. Akkurat nå befinner jeg meg i Nicaragua, der jeg lærer spansk.














Om det ikke skulle være noen nye innlegg på siden legger jeg ofte ut noen snapshots gjennom instagram. Trykk på de små bildene, så blir de store:

Mer om sonen

Origo Hvor er Martine? er en sone på Origo. Les mer
Annonse