Viser arkivet for stikkord hoian

Marble Mountains.

Her kommer noen bilder, de fleste er fra Marble Mountains, men noen er også fra et tempel vi besøkte mens vi gjorde fieldwork. Grunnen til at det kommer en hel haug med bilder og ingen tekst er at vi endelig har kommet til et hotell med raskt internett (i Osaka, Japan). I morgen reiser vi videre, så jeg benytter sjansen til å laste opp bilder i kveld.

Bildeserie med 15 bilder — bla ved å trykke på pilene

Vietnamesisk bryllup

Vi forlater snart Kina, til fordel for Japan. Blogginga henger litt etter, og bilder og sånt fra Kina kommer ganske snart (håper jeg), men internett er en prøvelse i Kina. Mange sider er blokkert og mange sider er midlertidig blokkert (som denne bloggen, noen ganger kommer jeg inn, andre ganger ikke).

I dette innlegget hopper jeg litt tilbake i tid, til Vietnam og Hoi An. Vi fikk nemlig invitasjon av en av våre resepsjonister til hennes venninnes bryllup, noe vi selvfølgelig takket ja til. Dette ble mitt første bryllup, og det var virkelig en opplevelse. Midt på en åpen plass hadde de lure vietnameserene satt opp et telt, en liten scene (med keyboard og mikrofoner) og et stort antall plastikkstoler og bord. Vaglende på små plastikkstoler ble vi servert ubegrensede mengder med mat og drikke, og vi fikk stadig nye vietnamesiske venner. Selve bryllupssermonien skjønte vi ikke noe særlig av, ettersom den foregikk på vietnamesisk, men dansingen, karaoken og den generelle feststemningen som fulgte var ikke til å ta feil av. Vi måtte selvfølgelig opp og synge en sang – noe mislykket (pianisten visste ikke hvordan Barbie Girl skulle spilles), men utrolig artig. Det hele var slutt klokken åtte, da tømtes lokalet i en hast og kun den lille gjengen med skandinaviere og et lykkelig brudepar gjensto. Pernilla fanget brudebuketten og var fornøyd med det, resten av gjengen trøstet oss med San Miguel ved stranden etter vel overstått vietnamesisk bryllup.

Bildeserie med 14 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hoi An.

Her kommer (kanskje) siste bildene fra Hoi An. Godt og blandet fra de siste ukene (det kommer bilder fra Marble Mountains-tur og bryllup også, men det blir en annen gang):

Bildeserie med 41 bilder — bla ved å trykke på pilene

Vi har det fortsatt strålende i Hong Kong, tross eksamen. Vi spiser veldig mye god mat. Her spiser vi hot pot, nam:

Gruppeoppgave og en fin video.

Vi har det innmari travelt med gruppeoppgave som skal leveres neste uke, derfor har det ikke blitt mye tid til sånt som blogging. Men vi har hatt det fantastisk allikevel, med deltagelse i vietnamesisk bryllup (som jeg har planer om å skrive fra senere), tur til Marble Mountains (et fjell med marmor, grotter, templer og statuer) og skredderbesøk.

Her kommer en utrolig koselig video tatt opp i Vietnam, med blant annet steder vi har vært, byen vi bor i (Hoi An) og steder vi snart skal til (Halong Bay) og med elementer vi kjenner igjen fra hverdagen; Pho’ suppe, markeder, de klassiske stråhattene, altfor mange motorsykler (i Vietnam heter alt med to hjul og motor motorsykkel), dykking, lange bussturer, kids som vil tjene en “dollar”, templer, kritthvite strender, rismarker, det vietnamesiske flagget over alt, karaoke, en levende historie (Vietnam-krigen er friskt i minne) og så mye mer. Videoen fanger vårt utrolig vakre, midlertige hjem på en flott måte. Hoi An og Cham Islands er fra (ca) 2.34 til 3.05 (pluss noe rundt 3.45).

A Journey Through Vietnam from Leon Visser on Vimeo.

(se den i fullskjermmodus da vel)

Det føles rart at vi snart skal forlate dette utrolig fine stedet som har vært vårt hjem de siste månedene. Allikevel gleder vi oss utrolig mye til å ta fatt på reisen videre. Første stopp er Hong Kong, følg med (om dere vil)!

En av mine største støttespillere har forresten bursdag i dag: Gratulerer med dagen, mamma! Her har dere meg (med et noe blondere hår) og min alltid blide mor på sopptur:

"Make bubbles, not troubles"

Nytt av helgen er at jeg og Christina (med flere) har tatt dykkerlappen. Vi så ca så teite ut:

Bilde: Iris (jeg er til høyre, Christina er i venstre hjørne, om du ikke skjønte hvem som var hvem)

Nytt gjøremål som kan krysses av gjøre-før-jeg-dør-lista. Utrolig artig og veldig slitsomt. Etter helgens fire dykk var gjengen innmari slitne, og det må ha vært litt av et syn da vi satt sammen og spiste indiske take-away i hotell-lobbyen søndag kveld. Oppdatering fra selve helgen (som vi tilbragte på Cham Island) og kanskje litt mer om selve dykkingen kommer så snart jeg har overført bilder fra kameraet!

Løvedans og gateliv.

Under helgens festival laget jeg en liten film i Hoi Ans gater. Kvaliteten er så som så, men dere får i det minste en liten smakebit på hvor travelt, støyende og artig det er å være i Vietnam.

Bildekalas

Vi har vært på fem-stjerners hotell, spist gatemat (innmari god), vært på lysfest, drukket lokal alkohol og kost oss glugg i hjæl. Her har dere noen bilder:

Bildeserie med 20 bilder — bla ved å trykke på pilene

Xin chào (hallo)!

Lyden av regn har blitt den vante søvndyssende låten, og regnponcho er obligatorisk selv på korte turer. Regntiden har inntatt Hoi An, selv om de lokale påstår at dette er nada og niks i forhold til hva det vil være om en måned. Det er stort sett knallblå himmel og varme som slår norske sommertemperaturer, men som i Kambodsja blir det plutselig en kort regnskur. Da må vi finne oss i å vente ti minutter, om vi ikke vil bli våte. Heldigvis har ikke våre sykkelturer ut til studiesenteret blitt noen våte affærer (enda).

At Hoi An er en populær stopp på ryggsekkturistenes reise har vi også fått erfare, med jevnlig påfyll av tyskere, engelskmenn og diverse andre nasjonaliteter som er ute og opplever Vietnam, Asia og verden. Vi merker det godt både på shoppingen (pruting? sa du. En utfordring, sa pruteeksperten) og utelivet. Hver dag er en fest, om man vil. At man kan forbli i en “backpacker-boble” skjønte vi fort, men vi prøver allikevel så godt vi kan å lære oss vietnamesiske fraser. Språkkurs to ganger i uka må til, vietnamesisk er et utfordrende språk. Tonefall er Alfa og Bjarne (ha ha), og få ord ligner på velkjente engelske, norske, spanske og franske ord. Til nå har vi lært de standard introduksjons-frasene, og selvfølgelig å be om nøkkelen hos de søte resepsjonistene. Kanskje lærer vi enda mer etter en god stund her i dette trivelige landet. Vi har som mål å kunne kommunisere (gebrokkent) på vietnamesisk innen vi drar. Ambisiøst, med andre ord.

Denne helgen er det fullmånefestival i Vietnam, hvilket betyr at gatene er fulle av vakre lykter i alle farger og barn som danser kinesisk løvedans. At Kina er Vietnams “storebror” merker vi på mange aspekter ved det daglige livet, arkitekturen i byen, politikk og skikker. Vi ble allikevel litt overrasket da de små barna strømmet ut i gatene forkledd som en dansende løve. Helgen er ikke bare en fullmånefestival, men også en festival dedikert til barna, kunne de hotellansatte fortelle. Alle barna får gaver av de voksne, både hjemme og på skolen. Noe så flott, tenker jeg, en festival bare for barna!

Ellers går en god del tid til studier, og med så flinke forelesere er det utrolig motiverende. Man får virkelig lyst til å møte forberedt til forelesningene, som vi har fra mandag til fredag på det lokale universitetet. At det er mye som skal leses er det ingen tvil om, men det er jo så interessant at lesingen går lett som en lek (prøver jeg i det minste innbille meg selv). Foreleser er dyktige Dr. Anne Le Mare fra Durham University i England. Hun er inspirerende og tilrettelegger for mange gode diskusjoner, både i klasserommet og utenfor. Jeg håper og tror at de neste ukene blir minst like interessante og gleder meg stort til det.

Tam biet! (hade)

Hallo Hoi An!

Vi har vært i Hoi An i litt over en uke nå, og det har virkelig skjedd mye siden vi kom hit. Etter en 18 timer lang togreise fra Ho Chi Minh City og litt over en uke på reisefot var vi veldig klar for et semi-permanent bosted. Hoi An er en veldig trivelig, liten havneby med rundt 25 000 innbyggere (med andre ord veldig liten i forhold til mange andre asiatiske byer). Arkitekturen er påvirket av kineserene, franskmennene og japanerne, og den eldste bydelen er faktisk på UNESCOs verdensarvliste. Bykjernen er ikke spesielt stor, og med rundt 50 Kulturstudier-studenter er det vanskelig ikke å støte på noen kjente fjes på en liten vandretur i byen. Med en nydelig, hvit strand som kranser inn byen, sykkelturer gjennom rismarker på vei til studiesenteret, sukkersøte hunder hvor enn du ser og skreddere rundt hvert hjørne som syr akkurat den kjolen du har ønska deg for en billig penge kan jeg lett døpe denne lille plassen til et lite paradis.

Med en million ting jeg kunne inkludert velger jeg heller skrive flere innlegg i nærmeste fremtid. Til neste gang; en bildeserie med noen av opplevelsene vi har hatt den siste uken: båttur, gåturer i byen, tempelbesøk, undervisning, vietnamesisk dans , lesing av pensum med bølgebrus som lydspor, feiring av Christinas bursdag og så videre. Skulle bare ønske hotellrommet vårt var like ryddig som på bildet, ehehe.

Bildeserie med 41 bilder — bla ved å trykke på pilene