El Salvador

Bildeserie med 10 bilder — bla ved å trykke på pilene

Copan Ruinas

Bildeserie med 8 bilder — bla ved å trykke på pilene

Guatemala

Første stopp i Mellom-Amerika ble Guatemala. Kjent for fargerike drakter og en levende kultur, og en veldig god introduksjon av regionen. Jeg dro direkte fra flyplassen utenfor Guatemala By til den tidligere hovedstaden, Antigua. Jeg fant raskt ut at det var et godt valg, for med sin hyggelige lokalbefolkning, sine mange overdådige kirker og katedraler, kirkeruiner, små restauranter og et trivelig hostell scorte Antigua høyt på de fleste kriterier for et godt reisemål. Jeg brukte mine to korte dager der til å utforske byen, snakke med lokalbefolkningen (fikk til og med sett på litt lokal fotball), og suge inn alle de nye inntrykkene. Etter å ha reist lenge i Asia var det veldig rart og plutselig være på et nytt kontinent, hvor de oppfører seg helt annerledes og hvor ting ikke fungerer på noen måte som de gjør i Asia, eller Europa for den saks skyld. Min 12 kilo tunge sekk ble også noe tyngre, ettersom de solgte mange flotte, fargerike stoffer på et utsalgssted.

Bildeserie med 17 bilder — bla ved å trykke på pilene

Miami.

Mitt første møte med Amerika ble den nordlige delen, nemlig berømte USA og Miami. Her fikk jeg min dose kritthvite strender og sivilisasjon før eventyret virkelig skulle begynne. Ettersom jeg dro mutters aleine hadde jeg trodd jeg skulle bli litt ensom, men i Miami møtte jeg et antall mennesker som virkelig gjorde oppholdet fantastisk. Her er noen av dem:

Julian: 26 år gammel, men ser ut som han er 18. Med fløyelsstemme og spansk aksent, harker på h-ene (for eksempel high school), elsker stranda og hater dagens facebookavhengighet.
Lauren: 24 år fra Sør-Afrika, Johannesburg. Jobber med “hva som helst” i USA, og nå har hun altså fått jobb i Florida. Snakker mye, er litt forfengelig, men mest av alt er hun lei seg for at hun ikke kan flere språk enn engelsk.
James: stor muskelklossbamse fra London, med brei dialekt og oversikt over engelsk fotball, vet dog ikke hvor den engelske byen Minehead ligger. Forteller hjerteskjærende historier om sin familie, og forteller overbevisende om historien bak hvorfor han og brødrene deler en tatovering (“The life that I have is all that I have, and the life that I have is yours”).
Argentinern: passer på Julian som blir for full, liker å ta av skjorta og ser ut som en omsorgsfull person.
Nadel: har jobbet på seks forskjellige cruiseskip som massør og neglestøper, har også jobbet med å lære thaibarn engelsk. Har sett store deler av verden, men er mest opptatt av å legge ut bilder på Facebook og de kule festene de har på båten.
Floridafyren: har små, tynne dreads, jobber med opprustning/oppussing av biler utvendig i sitt eget firma. Lever livet i sitt eget tempo og påstår selv at han aldri ser på klokka. Er i Miami for å hjelpe en venn pusse opp store båter. Liker å ta det “old school”, og har ikke fancy telefon eller hightec duppedingser. “i dont use Google Maps or that shit, i go and ask somebody where that bus stop is”
New Yorker1: jobber som paparazzi og er i Miami for å ta bilder av Justin Bieber. Oppererer under mange dekknavn og kommer originalt fra en lokalavis han fant umåtelig kjedelig.
New Yorker2: lever av musikk og rapping og har en stor drøm om å turnere med Eminem. Er i Miami fordi det er “cold as hell back home”.
Samuel: den mystiske svensken som knapt sier et ord om man ikke adresserer han direkte. Skal være i Miami 1 mnd og LA 2 mnd uten noen plan, “kun for semester”.
Bostonlady: snakker i telefon klokka 12 om natta, er i Miami for å svømme og få seg litt sol, vil heller reise hit enn å betale strømregning hjemme. Er opptatt av vegetarisk mat og hører veldig dårlig.

Som dere kanskje ser møtte jeg en hel del interessante mennesker. Desverre tok jeg aldri noen bilder av de, men her er noen bilder fra Miami:

Bildeserie med 8 bilder — bla ved å trykke på pilene

Nytt bloggnavn.

Jeg har skiftet navn på bloggen, den heter nå “Hvor er Martine?”. Det innebærer at alle som har merket av adressen martineiasia.origo.no må skifte lenke i bokmerket, ellers vil dere ikke kunne finne bloggen. Alt innholdet som jeg har skrevet tidligere vil ligge her inne, men adressen hit er altså forandret.

Jeg har ankommet Miami, etter en lang og noe slitsom reise. Ved min side på flyet satt en 51 år gammel russisk dame som ikke snakket noe engelsk, men som skulle konstant på do (hun hadde vindusplassen). Jeg fikk sett Crazy, Stupid, Love og en episode med Friends, lest litt fagstoff og stirret mye ut i lufta. På grunn av russerns miniblære ble det ikke mye søvn, så da jeg ankom Miami ble det kun en liten luftetur før jeg la meg. 13 timer senere var jeg fullt uthvilt, og jeg satser på at jeg venner meg fort til tidssonen her. Dagen skal jeg bruke til utforskning av Miami, før jeg forlater landet og vender nesa mot Guatemala i morgen. Adios amigos!

PS. Headeren, eller “det der bildet på toppen av siden” på norsk, skal byttes ut, bare ha litt tålmodighet.

Nytt kontinent.

Jeg er hjemme i Hønefoss i akkurat en uke, før turen går videre. Denne gangen til sentral-Amerika, ikke Asia. Jeg kommer til å beholde denne bloggen allikevel, og har lært at neste gang jeg lager en reiseblogg skal den ikke navngis etter destinasjon. Håper ingen blir fryktelig forvirra av at bloggen heter Martine i Asia når jeg ikke lenger befinner meg i Asia.

Jeg har fortsatt en god del bilder fra Asia, så det kommer nok stadig vekk et lite innlegg. Slik så det for eksempel ut da vi (Hanne, Ethan, Christina og jeg) feiret nyttårsaften på taket til hostellet vårt i Kuala Lumpur:

Bildeserie med 8 bilder — bla ved å trykke på pilene
• Her kommer jeg til å poste små snapshots fra turen. • followgram.me

Cameron Highlands

Etter Kuala Lumpurs fuktige og ekstremt varme klima flyktet vi opp til Malaysias fjellandskap, i Cameron Highlands. Cameron Highlands er kjent for regnskog, teplantasjer, verdens største blomst, Malaysias høyeste frekvens av Land Rovere og jordbær. At Cameron Highlands er godt besøkt av ryggsekkturistene merket vi godt, spesielt grunnet den kompakte kjernen av Cameron Highlands turisthjerte, Tanah Rata. Tanah Rata er på størrelse med en liten norsk bygd, med en hovedgate som strekker seg to kvartaler, en håndfull kafeer og restauranter og det finnes mange guider som gjerne vil ta deg med til den såkalte jungelen (Malaysier vi traff i Japan: “Jungel? We don’t have any jungel in Malaysia..”). Og det er selvsagt også en Starbucks der.
Vi ble med en av de ivrige guidene, og i baksete av en knirkete jeep fikk vi sett mye av Cameron Highlands. Etter en tur i “mossy forest”, som lignet mest på en skog tatt ut av Ringenes Herre, kunne vi konkludere at det vår guide ikke visste om Malaysiske planter var ikke verdt å vite. Etter vår fullpakkede dag konkluderte vi også at dette virkelig var et trivelig sted, verdt den utrolig snirklete veien oppover fjellsiden (vi kjøpte reisesyketabletter for veien ned igjen).

Bildeserie med 13 bilder — bla ved å trykke på pilene

Singapore.

Det begynner bli en stund siden vi var i Singapore, men jeg slenger ut noen bilder derfra allikevel. Singapore var virkelig trivelig, med høye skyskrapere, små hus og en god sammensetning av kulturer. Lokalbefolkninga består i hovedsak av indere (tamiler), kinesere (mange kantonesiske), malaysiere og indonesere, noe som gjør at det alltid er noe nytt og oppdage. Plutselig dumper man over et kinesisk tempel, en muslimsk moské, en kirke eller et fargerikt hinduistisk tempel, om ikke kjøpesenterene har lokket oss inn i airconditionkulden allerede. Singapore var noe dyrt for oss, ettersom vi lever på et slags budsjett (som går ut på: spar penger der du kan, men ha det trivelig), men vi vindusshoppet og vandret byen til fots. Alle tre (Christina, Hanne og jeg) likte Singapore utrolig godt, og det blir nok en tur tilbake dit en gang.

Bildeserie med 32 bilder — bla ved å trykke på pilene

I dag er det første dagen jeg er helt alene på turen, ettersom Hanne har dratt til Bangkok for å søke visum til India, og Ethan har dratt mot nord, hvor han skal hjelpe til på rismarkene. Christina forlot oss forøvrig i Penang. Heldigvis for meg kommer Hanne tilbake i morgen, så jeg slipper være ensom lenge.

Langkawi.

Vi lever livet på Langkawi, med små kjøreturer på scooterne våre, strandliv og øl.

Bildeserie med 10 bilder — bla ved å trykke på pilene