Viser arkivet for februar, 2012

Cerro Negro

Første helgen i León ble brukt til å besøke en av de mange vulkanene som ligger i området rundt byen. Cerro Negro, vulkanen vi besøkte, er navngitt grunnet fargen, altså svart, og er fortsatt en aktiv vulkan. Den hadde et utbrudd senest i 1999! Turen opp var fin, med god utsikt over landskapet rundt etterhvert som vi steg i høyden (Cerro Negro er rundt 800 meter høy), men det morsomste var å løpe ned igjen langs den ene vulkansiden. Ettersom vulkanen fortsatt er aktiv var det mye aske og støv langs siden, og skoene ble tyngre og tyngre jo lenger ned vi løp av all sanden som samlet seg oppi.

På vei opp Cerro Negro


Trykk her for å se flere bilder

Livet i Nicaragua.

Siden sist har jeg altså rukket å komme meg til Nicaragua, flytte inn på et koselig hostell (oppkalt etter kolibri-fuglen) med to romkamerater, begynt på studier (spansk og latinamerikanske studier) og vennet meg til varmen og tempoet her i Nicaragua. Tiden i Mellom-Amerika er ikke som tiden hjemme, og ting begynner aldri når de skal. Er en konsert annonsert å begynne klokka åtte kan du nesten være sikker på at den ikke begynner før tidligst halv ni. Unntaket er selvfølgelig når du er forsinka til en buss eller lignende, da skjer alltid ting til riktig tid (typisk).

Jeg har møtt mange nye, trivelige mennesker her og allerede rukket å utforske både León, byen jeg bor i, og Nicaragua. León er en fargerik by som jeg kjenner at jeg kan bli glad i. Det er kirker eller kirkeruiner på hvert hjørne og mye av livet her dreier seg nettopp om kristendommen, den største religionen i Nicaragua. Allikevel har vi fått vite at León er ganske liberal i sine verdier og at katolismen ikke står like sterkt her som i rivalbyen Granada. Det er et livelig natteliv, med mojitos til 5 kroner og overraskende god øl, det finnes markeder med mange kuriositeter og dagligdagse nødvendigheter og ikke minst finnes det mange flotte mennesker her.

Her kommer noen bilder fra León og studiesenteret:

Bildeserie med 16 bilder — bla ved å trykke på pilene

El Salvador

Bildeserie med 10 bilder — bla ved å trykke på pilene

Copan Ruinas

Bildeserie med 8 bilder — bla ved å trykke på pilene

Guatemala

Første stopp i Mellom-Amerika ble Guatemala. Kjent for fargerike drakter og en levende kultur, og en veldig god introduksjon av regionen. Jeg dro direkte fra flyplassen utenfor Guatemala By til den tidligere hovedstaden, Antigua. Jeg fant raskt ut at det var et godt valg, for med sin hyggelige lokalbefolkning, sine mange overdådige kirker og katedraler, kirkeruiner, små restauranter og et trivelig hostell scorte Antigua høyt på de fleste kriterier for et godt reisemål. Jeg brukte mine to korte dager der til å utforske byen, snakke med lokalbefolkningen (fikk til og med sett på litt lokal fotball), og suge inn alle de nye inntrykkene. Etter å ha reist lenge i Asia var det veldig rart og plutselig være på et nytt kontinent, hvor de oppfører seg helt annerledes og hvor ting ikke fungerer på noen måte som de gjør i Asia, eller Europa for den saks skyld. Min 12 kilo tunge sekk ble også noe tyngre, ettersom de solgte mange flotte, fargerike stoffer på et utsalgssted.

Bildeserie med 17 bilder — bla ved å trykke på pilene

Miami.

Mitt første møte med Amerika ble den nordlige delen, nemlig berømte USA og Miami. Her fikk jeg min dose kritthvite strender og sivilisasjon før eventyret virkelig skulle begynne. Ettersom jeg dro mutters aleine hadde jeg trodd jeg skulle bli litt ensom, men i Miami møtte jeg et antall mennesker som virkelig gjorde oppholdet fantastisk. Her er noen av dem:

Julian: 26 år gammel, men ser ut som han er 18. Med fløyelsstemme og spansk aksent, harker på h-ene (for eksempel high school), elsker stranda og hater dagens facebookavhengighet.
Lauren: 24 år fra Sør-Afrika, Johannesburg. Jobber med “hva som helst” i USA, og nå har hun altså fått jobb i Florida. Snakker mye, er litt forfengelig, men mest av alt er hun lei seg for at hun ikke kan flere språk enn engelsk.
James: stor muskelklossbamse fra London, med brei dialekt og oversikt over engelsk fotball, vet dog ikke hvor den engelske byen Minehead ligger. Forteller hjerteskjærende historier om sin familie, og forteller overbevisende om historien bak hvorfor han og brødrene deler en tatovering (“The life that I have is all that I have, and the life that I have is yours”).
Argentinern: passer på Julian som blir for full, liker å ta av skjorta og ser ut som en omsorgsfull person.
Nadel: har jobbet på seks forskjellige cruiseskip som massør og neglestøper, har også jobbet med å lære thaibarn engelsk. Har sett store deler av verden, men er mest opptatt av å legge ut bilder på Facebook og de kule festene de har på båten.
Floridafyren: har små, tynne dreads, jobber med opprustning/oppussing av biler utvendig i sitt eget firma. Lever livet i sitt eget tempo og påstår selv at han aldri ser på klokka. Er i Miami for å hjelpe en venn pusse opp store båter. Liker å ta det “old school”, og har ikke fancy telefon eller hightec duppedingser. “i dont use Google Maps or that shit, i go and ask somebody where that bus stop is”
New Yorker1: jobber som paparazzi og er i Miami for å ta bilder av Justin Bieber. Oppererer under mange dekknavn og kommer originalt fra en lokalavis han fant umåtelig kjedelig.
New Yorker2: lever av musikk og rapping og har en stor drøm om å turnere med Eminem. Er i Miami fordi det er “cold as hell back home”.
Samuel: den mystiske svensken som knapt sier et ord om man ikke adresserer han direkte. Skal være i Miami 1 mnd og LA 2 mnd uten noen plan, “kun for semester”.
Bostonlady: snakker i telefon klokka 12 om natta, er i Miami for å svømme og få seg litt sol, vil heller reise hit enn å betale strømregning hjemme. Er opptatt av vegetarisk mat og hører veldig dårlig.

Som dere kanskje ser møtte jeg en hel del interessante mennesker. Desverre tok jeg aldri noen bilder av de, men her er noen bilder fra Miami:

Bildeserie med 8 bilder — bla ved å trykke på pilene